I månedsskifte oktober/november i 2003 mens vi gikk søndagstur slo det meg som lynet; vi må få oss ny hund – timingen er perfekt! Vi måtte snu midt i søndagsturen for å dra hjem å studere hunderaser.
Etter å ha lest om flere raser satte vi, min mann og jeg, opp en liste hver for oss over hvilke raser vi syntes passet oss. På min liste stod blant annet Hovawart; denne hunderasen jeg aldri hadde hørt om, men med sin skjønnhet og sine egenskaper fasinerte meg sterkt. Men det var ikke før jeg kom over hjemmesiden til Hovawart-klubben og leste mer om Hovawarten der, at jeg virkelig skjønte at dette virkelig kunne være rasen for oss. Videre fant jeg så en link til Kennel O-Bra-Tali, hvor jeg fant ut at det var kommet syv nydelige og velskapte valper til verden for kun et par dager siden. Jeg forelsket meg tvert, alt i meg sa at dette var det riktige valget. Etter å ha konferert med min mann tok jeg kontakt med oppdretter Ellen Alexander og meldte vår interesse. Etter to dager ringte Ellen meg tilbake med beskjed om at hun ønsket å selge en valp til oss. Vi hadde daglig kontakt etter dette, Ellen og jeg, og jeg fikk full oppdatering på de små. Det gikk ikke mange dagene for at det var klart at den førstefødte, med kallenavnet ”Koseklumpen”, skulle til oss i Tromsø. Ukene før jeg skulle hente den lille var laaange, men spennende!
29. desember reise jeg til Skiptvet for å hente ”Koseklumpen” som vi nå hadde bestemt oss for å kalle opp etter moren, Chrizta, og han fikk derfor naturlig nok navnet Chrizto. Alle de små var blitt øretatovert samme dagen som jeg kom, så alt på kjøkkenet til Ellen var grønt. Så de fire smt’ene hadde grønne tegninger – riktig så herlige!
Chrizto og jeg reiste hjem til Tromsø dagen etter. Planen var at han skulle være i en bag, men dette nektet han på da vi kom inn i flyet, og som alle vet at når en Hovawart har bestemt seg så er det vankelig å gjøre noe med det… Chrizto lå i armene mine hele flyturen, med hodet på skulderen min og snuten inn mot halsen og ansiktet mitt. Da flyet landet i Tromsø og lysene ble slått på var jeg nok et morsomt skue – jeg var grønn i hele ansiktet og rundt nakken etter pastaen fra øretatoveringen. Heldigvis kom en flyvertinne med noen våtservietter slik at jeg fikk tørket bort det verste før jeg tok med meg Chrizto og gikk inn på flyplassen.
Første møtet med sitt nye hjem tok Chrizto som den største selvfølgelighet. Han lot til å elske sitt nye hjem og all oppmerksomheten og kosen fra første øyeblikk.
Dagen etter hjemkomsten var det Nyttårsaften. Vi var litt engstelige for at Chrizto skulle bli skremt av alle smellene av raketter, men den lille bylten hadde funnet seg sin plass foran verandadøren og der sov han seg gjennom hele nyttårsfeiringen.
De første ukene gikk jeg hjemme med ham, det var så herlig! Og da jeg begynte på jobb igjen var han selvfølgelig med. Han hadde en ”liten” eske under kontorpulten min, som han heller ville spise opp enn å sove i.
Jeg vil påstå at Chrizto er en svært heldig og lykkelig hund; i tillegg til å få være sammen med oss så å si hele tiden så har han ”besteforeldre” i nabohuset som tar seg av han hvis vi skal noen plass der han ikke kan være med.
Vi startet på valpekurs da Chrizto var tre måneder, og etter det har vi gått på flere kurs – både for hans og vår skyld. Det er ingen tvil om at han er en aktiv krabat som vet hva han vil, og vi har derfor hatt godt av å trene sammen med andre. Det at vi fikk Chrizto inn i våres liv, er noe av det beste som har skjedd oss!
Chrizto er nå (i begynnelsen av 2008) litt over 4 år. Han er blitt roligere og mer voksen på mange måter, men fortsatt kan han oppføre seg som en valp. Som kjent blir hoffer sent voksne, og her er Chrizto intet unntak. Leker har han i massevis, og de brukes med stor glede og iver. Han er overlykkelig når det kommer besøk, og passer vi ikke på så lukker han besøkende inn selv. Fortsatt lever han opp til kallenavnet han fikk da han var bare tre dager gammel: Koseklumpen. Det blir aldri nok kos!
For ca 4 ½ år siden forelsket jeg meg i rasen Hovawart bare ved å lese om den. Etter å ha levd med en hoffe i litt over 4 år, så er min forelskelse gått over til en inderlig dyp kjærlighet – ikke bare for Chrizto, men for en fantastisk rase. Hovawarten har en sterk personlighet og et fantastisk vesen. Så stor er vår kjærlighet for rasen at vi har gått til det steget å øke vår familie. Nanna er flyttet inn (april -08) og du kan lese om henne på hennes egen side ("Nanna").
| 
